Hvordan skrive på koreansk

Koreansk er et ganske særegent språk, nær japansk, kinesisk, språk i det gamle India, Ural, Altai. 60 millioner mennesker snakker og skriver om det. Og selv om språket i seg selv er mer enn tre tusen år gammelt, dukket skriften først opp på midten av XV-tallet, og stavemåter og litterære normer ble godkjent bare i XX. For raskt å lære hvordan du skriver koreansk, må du ha minst mulig forståelse av kinesisk. Og også for å studere litteratur om historie

Bruksanvisning

1

Du må lære den interne logikken til det koreanske språket og dets forskjell fra de indoeuropeiske språkene. Ifølge en versjon mente kong Sejong at det var nødvendig å gi forsøkspersonene en riktig ide om å lese kinesiske tegn. Men samtidig tok forskere hensyn til ikke bare opplevelsen av mongolsk og Uigur-skriving, men også utviklet sitt originale fonologiske system. Derfor er den koreanske språkformelen litterær kinesisk, pluss logikken til nabospråk, pluss egne innovasjoner. For eksempel innebærer koreansk fonetikk å dele en stavelse ikke i to deler, men i tre: begynnelse, midten og slutt. Gamle forskere assosierte denne fonetiske inndelingen med elementene, og dette er selvfølgelig nær kinesisk filosofi.

2

Etter at grunnlaget er mestret, må du forstå forholdet mellom koreansk og kinesisk. Parallelt med Hangul, det originale koreanske alfabetet, brukte koreanere aktivt kinesisk skrift frem til begynnelsen av 1900-tallet. Det var mange kinesiske ord i brevet, så det oppstod et system med blandet hieroglyfisk bokstavskriving. Kinesiske tegn er for lånte termer, og koreanske bokstaver er for verbavslutninger, uforanderlige partikler og innfødte koreanske ord. Den samme forvirringen er i ordforrådet: det er et dobbelt system med innfødte koreanske og kinesisk-koreanske ord. På moderne koreansk er det for eksempel to "sett" med tall. Noen ganger kan de byttes ut, og noen ganger gjensidig utelukker hverandre, og disse finessene må være kjent.

3

Kanskje den vanskeligste å mestre stavemåten og litterære normer for det skrevne koreanske språket. De ble godkjent for ikke så lenge siden: i 1933 av Korean Language Society. Og hvis rettskrivningen på 1400-tallet var basert på prinsippet om én bokstav - ett fonem, kan nå en morfem (den minste betydningsfulle enheten i språket) høres annerledes ut, men stave på samme måte. For eksempel kan det koreanske ordet “caps” (“pris”) høres ut som “cap” eller “com”. I de fleste tilfeller er en tidsskriftartikkel eller blogg om en blanding av kinesisk og koreansk forfatterskap, med et forhold mellom 50 og 50.

Koreanske lærebøker og tutorials