Videreutdanning 2015: å lukke eller utvikle seg?

Videreutdanning 2015: å lukke eller utvikle seg?
Videreutdanning 2015: å lukke eller utvikle seg?

Video: NFF Fagkonferanse 2015 Del 2: Dr. Karin Øien Forseth 2024, Juli

Video: NFF Fagkonferanse 2015 Del 2: Dr. Karin Øien Forseth 2024, Juli
Anonim

Når jeg snakker med lederne for organisasjoner som jobber med videreutdanning, tenker jeg stadig at jeg tenker: "Noe må endres." Hvorfor? Er situasjonen så kritisk? Kanskje ja. Slik ser det ut nå.

Det ble dannet mange treningssentre på 90-tallet under forholdene med begrenset offentlig bevissthet og lav konkurranse. Det var nok å annonsere i en gratis avis - og det er alt, en tilstrømning av studenter blir gitt. Enkelheten med å tiltrekke seg kunder tillot oss frimodig å eksperimentere med annonseringskanaler, utdanningsprogrammer og tilleggstjenester. Vi må hylle sentrets initiativ: Nå er lederne deres stolte av å snakke om å markedsføre sine tjenester - "Vi prøvde alt."

Men er dette ikke en av grunnene til den nåværende nedgangen i utviklingen av tilleggsutdanningssektoren? Forklarer dette "Vi prøvde alt" denne akkumulerte trettheten blant ledere? Tross alt, hva skjer? Med utmerkede lærere og absolutt nyttige treningsprogrammer, med høyt teknisk utstyr for læringsprosessen (og til og med på begynnelsen av 2000-tallet, satt to personer i klassen på den samme datamaskinen - og det var ganske akseptabelt!) - nå med alle de positive aspektene det er en tydelig mangel på studenter. Og hva skal jeg gjøre videre, hvis "vi prøvde alt"?

På den annen side dukker det stadig opp nye firmaer, bevæpnet med markedsføringsteknologi og nye utdanningsmetoder. Til tross for fraværet av et kjent navn (som kan betraktes som en fordel), skynder de seg frimodig inn i kampen om forbrukeren. Og i en tid vinner de virkelig denne kampen. Men her er ikke alt glatt. To eller tre relativt vellykkede år - og det er en sump av etablerte metoder og etablerte arbeidsalgoritmer der gode virksomheter drukner. Spesielt sterk tilbakegang merkes når man spiller til en lavere pris. Det er fristende å skille seg ut med lave priser, men det er stor risiko for å skli utover kostnadene. Og igjen spørsmålet - hva skal jeg gjøre videre, hvordan tiltrekke jeg en klient? Hvilken måte å endre på?

Nesten alle utdanningsorganisasjoner har nå disse problemene: ineffektiv reklame og som et resultat av dette, utilstrekkelig studentflyt. Studiegrupper blir ikke rekruttert, lærere forlater uten konstant belastning, klasser er ledige, leieprisene reduseres ikke, hodet er dødelig lei av hverdagens anliggender - og så videre og så videre. Kan disse problemene løses? Ja.

Etter min mening er verdien av utdanning nå i utgangspunktet. Ikke prisen, men verdien, nytten av investeringen av krefter og midler. Jeg tar ikke universiteter og akademier, hvis studie er av ubestridelig verdi i form av et vitnemål om høyere utdanning. Men hva kan dette kriteriet komme til uttrykk i tilleggsutdanning? Bare i praktisk anvendbarhet av den ervervede kunnskapen og ferdighetene. Etter å ha betalt for opplæring i profesjonelle kurs, må en kandidat være sikker på at kunnskapen hans vil bli verdsatt av arbeidsgiveren og investeringen i studiene vil lønne seg for den første måneden av arbeidet.

Det samme på seminarer og treninger. Innhentet kunnskap må gis til organisasjonen som har delegert opplæring av sine ansatte, effekten i penger er for eksempel en økning i salget eller betydelige besparelser. Selv for språkkurs er det viktig å trekke de reelle, konkrete fordelene ved å kjenne et fremmedspråk. Hvis utdanningsinstitusjonen ikke viser den potensielle klienten den overbevisende verdien av sine tjenester, som kan beregnes monetært, kommer ikke klienten.

Det er fremdeles et spørsmål om tillit. Universell datamaskinisering og internettisering førte ned en katastrofal uregulert flyt av informasjon om menneskeheten. Ingen kan strukturere det. Store forekomster av utdatert, uriktig, uriktig informasjon, som lett kan endres og legges til, øker mistilliten til virtuell reklame. Du kan skrive hva som helst på nettstedet - ikke det faktum at de vil tro det. Dessuten skriver de alle på samme måte - "vi er bransjeledere, opplæring av høy kvalitet, de beste lærerne, rimelige priser, teoretisk og praktisk opplæring, beste praksis, vi driver sysselsetting

.

". Tilsvarende setninger er til stede på de aller fleste nettsteder med profesjonelle kurs. (For øvrig er troverdigheten til det trykte ordet fortsatt høy - konverteringsfrekvensen for kunder for trykt reklame er høyere enn for online-annonsering).

Men saken er ikke engang presentasjonen av materiale. Det er ingen garantier. Selve ordet har allerede dukket opp, men det oppfattes ofte som et reklameflytting. Hvordan forstå uttrykket "resultatet er garantert"? Hva er resultatet av dette? Hvem vil sette pris på dette resultatet? Det er bra hvis tilbakebetaling er garantert i tilfelle studenten ikke er fornøyd med kvaliteten. Men dette er allerede en umistelig rett som er nedfelt i loven om beskyttelse av forbrukerrettigheter. Ofte er det ingen garanti selv for kursdato. I dag, når effektivitet bestemmer mye, forekommer fortsatt frasene “begynnelsen av klasser - når gruppen er dannet”. Og hvem vil vente til den ukjente dagen, når lignende kurs er en krone et dusin?

Nå er tiden inne for garantier for å oppnå et visst resultat innenfor en viss tidsramme - enten det er i form av et apparat som skal fungere, i form av å oppnå visse indikatorer, men alltid et veldig spesifikt resultat. Det spiller ingen rolle hvordan en person lærer - enten personlig eller eksternt. Valget av treningsform avhenger mer av evnen eller manglende evnen til å studere selvstendig. Fjernundervisning i denne forbindelse er mer utsatt - en student som ikke er i stand til å organisere seg, vil ikke klandre seg for fiasko (slik er vi mennesker ordnet). Og fra en misfornøyd kunde er det vanskelig å få en vanlig kunde.

Konsekvens av klienten - langt fra alle utdanningsinstitusjoner er orientert mot ham. Derfor er kostnadene for annonsering høye (det er ingen hemmelighet at det er flere ganger dyrere å tiltrekke seg en ny kjøper enn å jobbe med vanlige) - men det er en egen diskusjon om effektiviteten til annonseringsinvesteringer. Men det må være selve muligheten for å bli heldig - en fornøyd og privilegert vanlig kunde. Å, ikke alle utdanningsinstitusjoner har en sortimentmatrise og en salgsstige som gjør at noen kan bli med på det livslang læringssystemet som det er snakk om så mye.

Det ville være dumt å si at ledere ikke er klar over moderne markedsføringsteknikker. Selvfølgelig vet de det. Men det er en ting å vite, en annen å introdusere. Og dette er en seriøs innsats - å bevise for sine ansatte nytten og lønnsomheten av implementeringer, å bygge et systematisk arbeid i organisasjonen, å omfordele autoritet. Derfor, selv ved bruk av periodisk noen nye teknikker og metoder for markedsføring, kommer de fleste ledere av små organisasjoner (og ikke bare pedagogiske) til rette for etablerte forretningsprosesser. Dessuten er lederen ofte en Shvets, en reaper og en fyr. I tillegg til obligatoriske administrative funksjoner, inkluderer det også bokføring, forhandlinger med klienter, ofte reklame og deltakelse i PR-arrangementer, arbeid med lærere og løsning av konfliktsituasjoner. Og når man skal engasjere seg i en direkte oppgave - utvikling av virksomhet?

Alt dette forsterkes av at private utdanningsorganisasjoner koker i sin egen juice. Hvis direktører ved offentlige skoler regelmessig samles for møter, deler erfaringer, får felles informasjon, er ledere for ikke-statlige institusjoner hver for seg, i beste fall muligheten til å diskutere aktuelle spørsmål med en partner. Dette er et avgrenset rom hvor skjulte problemer ikke er synlige, bare deres ytre manifestasjon. Uten å se roten til problemene, er det vanskelig å ta riktig beslutning.

Så det viser seg at det er få alternativer for videreutvikling av institusjoner for tilleggsutdanning:

1) la alt være som det er og etter en stund trygt i nærheten;

2) gjør en innsats for et godt sprang fremover.

Til enhver tid tillot samfunnet, kalt krisen, de mest avgjørende å nå et nytt, kanskje revolusjonerende nivå.

Og hva skal til for et kvalitetsgjennombrudd? Å revidere tilbudet ditt for markedet ut fra kundens stilling - hvor mye og i hvilken form han trenger det. Innfør garantier som er sikret av leverandørkjeden av tjenester. For å sikre deres økonomiske stabilitet med et gjennomtenkt system med vanlige kunder - fra å vokse dem til reaktivering. Behandle presentasjonen av informasjon om utdanningstjenestene deres nøyaktig som reklame, uten å ignorere metodene, uten å oppgi mange treningsprogrammer. Å ta vare på den aktive formen for salg - nå bare å vente på kundeforespørsler blir ulønnsomt. Se nærmere på handlingene til de mest suksessrike konkurrentene - og legg sammen deres vellykkede triks og dine akkumulerte fordeler.